Blå boble

I en helt vanlig dag fikk jeg ånden over meg.

L'oreal holder en stor sommerkonkurranse der premien er en dag med profesjonelt photoshoot og fronte deres nye produkt. Ei venninne av meg, Cecilie, hadde meldt seg på og lagt ut linken på facebook.

Konkurransen er ikke annet enn en eneste PR-gimmick. Men i ren impuls la jeg til en bruker jeg også. Hvorfor ikke? tenkte jeg. Jeg liker å tøyse foran kamera og har hatt noen amatørjobber for fotostudenter og hobbyfotografer.

Så kom konkurranse-instinktet mitt og beit meg i ræva og nå plager jeg alle med denne linken, etterfulgt med et plagsomt utrop; stem på meg!

Så her er jeg, altså. Ikke helt sikker på hvordan jeg skal forsvare dette, med noe annet enn at jeg vil også være med på moroa.

Så om du har tro på meg som modell vil jeg veldig gjerne at du kan stemme på meg. Gjerne hver dag eller nå og da når du får tid til disse to sekunder det tar å trykke på linken :)

Klikk her! Stem og send gjerne linken videre! Jeg er i stor konkurranse om disse stemmene, altså..


Her er meg som "Miss L'oreal 2009", dersom jeg vinner:

Påska 2009 har vært vellykket.

Jeg, Allan og Toya kjørte til Lofoten for å treffe min familie og de få vennene jeg har igjen der. Det var strengt tatt jeg som kjørte til og fra, og litt til. Honnør for det!



Vi fikk låne huset til besteforeldrene mine mens de var i Tromsø på familievisitt. Det var kjempehyggelig, og vi så mange av filmene som Daniel (min fetter) har der. Hva er en påske uten timevis med filmtitting?

Når det er så nevnt vil jeg bare anbefale noen klassikere, Dances With Wolves (1990) og THX 1138 (1971), Boogie Nights (1997). Så også noen innslag av såkalte grøssere, Fritt Vilt II og The Strangers (2008) med Liv Tyler var grei nok.

Toya fikk hilse på store og små menneskeskapninger, og ikke minst noen andre hunder. Den store helten var nok tante sin sjæfer, Chivas. Han visste å sette seg i respekt, hehe.

Det er ikke bare, bare med en så egen, sta og leken liten berte som henne :) Stakkaren hadde klart å skade seg på en bakpot dagen før avreise, så hun måtte ta det med ro med foten. Så mye energi som den lille kroppen har, var det vanskelig til tider, men det gikk bra. I morgen skal hun ta stingene.

Nå skal jeg ta meg en runde med EVE :)

Josef Fritzl har virkelig gjort seg viden kjent ved hjelp av kjelleren sin. Han kunne gjort en bedre jobb, synes jeg.

Så jeg har kommet opp med et konsept for alle de andre som er genuint opptatt av kjelleren sin; Pimp my basement!

Konseptet går ut på å gjøre de styggeste kjellerne om til de fineste penthouse-leilighetene! Føl deg som i et penthouse, bare at du befinner deg i kjelleren...

La oss ta en titt på Fritzls verk:







Sjekk potensialet til den flotte entreen! Tenk Alice i Eventyrland der Alice møter det snakkende dørhåndtaket...















Her skal man ikke kimse med plassen, nei. Spørs jo hvor dårlig hygienen kan bli med toalettet så nært badekaret.

Dekorasjonene sier seg selv...














Tja, godt dette ikke er USA. Bør holde seg på en viss vekt for å komme seg mellom her... Vet ikke helt hva slags forsøk på dekor dette er, men ser litt ut som retro 70-tallet møter ingen sans for stil, rett og slett...













Hva Fritzls privatliv angår, noe som tydeligvis gjelder alle i disse tider, vil jeg bare si at jeg har ingen tro på at han er et monster. Han er bare stakkarslig, som bærer på den største byrden og straffen et mennesket kan få.. Nemlig sin egen samvittighet.

Om han ikke har noen samvittighet, som mange sikkert vil tro, så har han det nok ikke godt med seg selv uansett.

Ordet helt, stammer fra det greske ordet heros. Heros betyr halvgud, som viser til en person som er halvt guddommelig og halvt menneskelig.

I den greske verden har dem helter som Heracles, Perseus og Achilles.

Helter som i fare vil overvinne frykten, vise mot til å gjøre de riktige valgene, bekjempe det onde og være et godt eksempel for alle og enhver.

Den evige kampen om de gode mot de onde. Hvem er egentlig de gode og hvem er de onde?

Hvor er heltene idag? Jeg finner ingen, så jeg vil være min egen helt...

I morgen reiser min kjære til Florø. Neste helg reiser jeg etter for å være med på feiringen av bursdagen til hans mor. Vil bli en veldig ensom uke, heldigvis har jeg Toya.

I den anledningen har jeg handlet inn youghurt-is, cider og creme brulee. Isen vil jeg spise i dusjen mens jeg griner. Bare for å gjøre alt enda mer ynkelig.

Selvsagt vil jeg ta det opp og sende videoklippet inn her. Må bare bli en slager!

Noe alla dette, bare med is:

Jeg har en gammel laptop. En Dell jeg fikk i 18-årsgave hos mine foreldre, dvs. 4 år gammel; pr. definisjon gammel!

Så vidt jeg husker hadde jeg Windows XP på den. På det tredje året fikk jeg problemer med lite minnekapasitet og uansett hva jeg gjorde, så var maskinen min like treg som hjernekapasiteten til Britney Spears. Så jeg installerte like gjerne Ubuntu på den. Og det fungerte supert!

Det var bare et problem. Jeg er overhode ikke kjent med operativsystemet, og alt jeg eier av filer, film og musikk har jeg i en WD minneboks som kun støtter Micro$oft. Jeg følte meg like naken som en chihuahua uten sin whatever-merke-veske, eller omvendt. Og ikke klarte jeg å finne ut hvordan jeg skulle konvertere denne boksen heller. Jeg skjønte rett og slett ikke dataspråket!

Så jeg kastet det hvite håndkledet og lastet ned Micro$oft sin nye Windows 7, beta versjonen og installerte denne. Etterkommeren av Windows Vista. Den er ved første øyekast mye bedre enn Vista-versjonen, ting går lynraskt. Men her dukket det opp enda et problem. Maskinen min er så gammel at Windows 7 ikke klarte å finne alle driverne, så ikke kommer jeg meg på nett eller skjermen funker som den skal. Ergelig!

Tina ønsker seg mer tid til å prioritere ting hun vil lære seg og sparer til en ny laptop!

Jeg elsker begrepet omvendt rasisme. Hver gang jeg hører om det på radioen, tv, diverse debattprogrammer får det meg alltid til å lirke på smilebåndet. Av og til må det være greit å le av folks dumheter.

Omvendt rasisme; et begrep om oppførselen til de med lysere hud ovenfor de med mørkere hud. Eller for å virkelig bruke de riktige begrepene; den ariske rasen som prater og oppfører seg nedsettende ovenfor andre raser.

Ordet rasisme i seg selv er oppbrukt. Et eksempel på dette er Ali-saken, der en person ble slått ned og ikke fikk fullverdig behandling hos ambulansepersonell. Av det jeg har lest av saken, så har kanskje Ali blitt diskriminert, men ingenting tyder på at noen av ambulansepersonalet har kommet med rasistiske uttalelser eller rasistiske holdninger. Den som ropte høyest om rasisme var nok kona Kohinoor som så sitt snitt til å sanke litt PR om artislivet sitt og cd'en sin, som hun ga ut i begynnelsen av 2007.

For meg spiller det ingen rolle om det er pakistaner som roper ut hore etter norske kvinner, eller en norsk person som roper pakkis eller nigger etter mørkhudete. Rasisme er holdninger som viser ingen respekt for andres opphav, kultur og egenverd som menneske. Mange skiller hverandre med hva slags farge man skulle ha på huden og kaller det for raser. Jeg kaller det for ren uvitenhet og frykt for det som er ukjent.

"I like it when the red water comes out"

"Jeg tror ikke helt på det der med mange venner", sier Ingvar Ambjørnsen i en reportasje i Aftenposen.

En kan være alene uten å være ensom. Man har mye selskap med bare seg selv. Ensomheten melder seg når man ønsker noen andre å dele tiden sin med. Noen som betyr noe og som man kan dele virkelighet med, eller drømme med. Det er ikke antall venner det går på, det er menneskene i seg selv, selskapet i seg selv. Jeg tror det er verst å være ensom sammen med andre.

Jeg har mange bekjentskap (bare sjekk den økende vennelista mi på Facebook!), og få nære venner. Ord er overflødig, jeg kan gjerne bare sitte i et rom sammen med en god venn, uten å prate. Bare denne felles forståelsen av at vi trives i hverandres selskap er nok. Jeg liker å lytte. Ord er nødvendig når man har noe på hjertet sitt som man ønsker å få ut. Det er ikke ordene i seg selv som betyr noe, eller hva man prater om. Det er å bli sett, hørt og forstått. Et kinesisk ordtak sier: "Å granske et problem betyr i virkeligheten å løse det." En venn skal ikke løse alle dine problemer, de er der for å le med deg når du er glad og gråte med deg når du har det vondt.

Et menneske ser seg selv i relasjoner til andre. Vi utvikler oss som personer når vi blir inspirert eller finner egenskaper vi ikke liker hos andre, eller oss selv.

Her er meg og mine venner i en helt normal hverdag, real gangsta!


Og for å være med oss må du ha dette!

Her er noen videoer jeg bare digger, siden jeg ikke har noe annet fornuftig å fortelle om.

Det er vinter, kaldt og sola er endelig på vei tilbake. Og jeg går i lusekofte og jeans, gjerne med en ekstra genser og stilongs under.
Man kan si jeg gjør alt for å unngå å fryse.

Helvete består ikke av brennende hete og altoppslukende flammer som får huden til å krølle seg. Helvete består av is, hakkende tenner og forfråsne lemmer. Ingenting er så fælt som å fryse.

Her om dagen feiret vi soldagen i barnehagen, der jeg jobber. Feiringen av at sola snur og kommer tilbake. Endelig! Dagen var fylt med solsanger, pølse med brød og solgele.

Når man skal på fest så pynter man seg gjerne litt. De fleste gjør det, har jeg inntrykk av. Så jeg tok på meg en kjole. Det ble godt mottatt av barna som sikkert hadde sett seg lei av lusekofte og jeans. Det mest fascinerende var vel smykket mitt, som min bestemor har laget til meg.

Så der står jeg i kjole og forbereder pølse med brød til de minste. I det jeg skulle til å servere en liten sjarmør av en gutt, spurte han meg: Har du baby i magen?

Vet ikke om det var kjolen, eller jeg som glødet sånn som damer pleier å gjøre når dem har bebisser i magen som fikk sjarmøren til å lure. Men jeg lo så magen ristet i hvertfall :)

Har tenkt en del i det siste, på alt mulig. Ting jeg gjerne kunne skrevet om her, men jeg vet ikke alltid hvor jeg skal begynne. Det var en gang?

Nå sitter jeg her og tv'en står på. I et øyeblikk av konsentrasjonsglipp titter jeg opp fra den ene skjermen til den andre. Med ett blir jeg bombardert av diverse tilbud, såkalt reklame, hysteriske og desperate etter å lage et behov hos meg. Som dem nettopp kan dekke, og det er jo så dumt å skulle betale for mye, sant.

Heldigvis slipper jeg mer reklame på internett. Jeg har firefox med Add block. Nå går det mye raskere å laste ned sidene uten å måtte ta på vernebriller mot disse blinkende, hysteriske reklamene.

Det skulle vært valgfritt om man ønsket reklame på tv'en. Nå må man bestille en teit boks for å kunne "hoppe over" reklamene, fordi det er en "spesialfunksjon". For de spesielt interesserte, det skal jo tjenes penger på. Fuck that!

Vi mennesker blir så utrolig lett påvirket av elementene rundt oss. Særlig det som foregår i media og reklamer. Mye er skjult agenda, dem vet hva dem driver med. Prøver å gi oss behov for å være en annen den vi er, og ofte må vi kjøpe oss til dette imaget. Bling bling!

Morsomt, når man vet at penger og status bare er papirlapper og bokstaver på ark. Illusjonene om disse står sterkt hos de fleste. Heldigvis ikke alle.